Hvorfor hest?

Dyreassisterte Intervensjoner (DAI) / Hesteassistert Intervensjon (HAI):
DAI defineres som målrettede og strukturerte intervensjoner som bevisst inkluderer dyr i helse, undervisnings- og omsorgstjenester med formål om terapeutisk utbytte for mennesker. DAI er en paraplybetegnelse på de tre hovedtilnærminger til dyr-menneske-interaksjoner: dyreassistert terapi (DAT), dyreassistert pedagogikk (DAP) og dyreassistert aktivitet (DAA)’’ (Pedersen, Olsen, Ellingsen-Dalskau, Standstedt– Dyreassisterte Intervensjoner, Fine, 2015).

I 2018 skrev Bente Berget og Bjarne O. Braastad ‘’Det er intet klart definert teoretisk fundament for dyreassisterte intervensjoner (DAI), og teorier som benyttes har derfor utspring fra flere fagområder. Eksempler på dette er medisin, etologi, psykiatri, psykologi, pedagogikk, sosiologi samt mekanismer i tilknytning til disse teoriene.’’ (Berget og Braastad- Antrozoologi av Berget, Krøger og Thorød, 2018).

Status for det spesifikke fagområdet og begrepet DAI er ungt materiale, og det kreves mer forskning for å konkludere felles enighet om definisjon(er) av begrepene.

Man kan definere dyreassisterte intervensjoner som en planlagt gjennomføring av dyr-menneske-interaksjon med mål om å oppnå en helsefremmende effekt med pedagogisk eller terapeutisk tilnærming. Dette kan utføres i en rekke fagområder på ulike måter, med ulike dyreslag. Felles for dem alle er at dyret/dyrene har en- eller flere roller i utføring av intervensjonene.

NB: For at tilbudet skal defineres som terapi må det være et tverrfaglig samarbeid med en klinisk behandler. Intervensjonene kan gjennomføres uten dette, men da med fokus på psykososialt arbeid; det defineres da som Hesteassister Aktivitet (HAA) og man går ikke inn i slike prosesser som nevn under.

Hesteassistert psykoterapi og læring er erfaringsbaserte intervensjoner med hensikt å gi meningsfulle terapeutiske og pedagogiske erfaringer der klientene får psykologiske ferdigheter og motstandskraft for å muliggjøre positive resultater for å øke deres livskvalitet (f.eks. Burgon, 2013; Shambo, 2013; gjenomgått av Anestis et al., 2014).
Fordeler som er rapportert ved å involvere hester i intervensjoner er blant annet å bygge selvtillit og å øke bevissthet rundt egne mestringsstrategier og generell mental helse samtidig å gi muligheter for positiv atferdsendring (Burgon, 2013).
Samspillet med hester ser ut til å ha en iboende oppmerksomhetsmekanisme (ref. Biofilihypotesen; menneskets iboende interesse for alt som er levende). Med dette menes; når vi er sammen med så store dyr som hester ofte er aktiveres deler av alarmsystemet vårt som gjør at vi vil ivareta vår egen sikkerhet og dermed være mer tilstede i situasjonen.
Å jobbe med sosiale planteetere skaper muligheter for selvinnsikt i sosiale miljøer, relasjonsbevissthet og emosjonell tillit. Dynamikken i en hesteflokk gir oss unike verktøy for å jobbe traumesensitivt da tunge prosesser kan flyttes ut i miljøet, f.eks. til ‘’legg merke til hva den brune hesten gjør nå’’.

Vi ønsker å bringe deltakerne ut i et levende miljø og skape gode opplevelser rundt tunge prosesser i et likeverdig møte mellom fagfolk, klienter og hest(er) i en diamantmodell. Diamantmodellen er bredt anvendt i ulike modeller innen hestassistert terapi, blant annet EAGALA som vi kommer til å hente kunnskap fra (Thomas et al., 2016). Ved å få et raskt innblikk i klientenes mestringsstrategier kan vi bidra med psykoterapeutiske tilnærminger for å bevisstgjøre både klientene og klinisk behandler på de ulike mønstre som gjentar seg og eventuell diskrepans mellom ord og handling. Klientene møter hestene løse i flokk i de aller fleste intervensjonene og det legges opp til invitasjoner og ikke oppgaver.

Det er til enhver tid fokus på HMS for både hester og mennesker. Å ha høy standard for dyrevelferd er en nøkkel for å ha suksess i gjennomføring. Hestene har behov for å få dekket sine basale behov som art og derfor er det svært viktig å ha en egen person/ansatt med kompetanse her.

Hensikten er å åpne samtaler via dynamikken hest-menneske og skape overføringsverdier ut av de ulike prosessene som utspiller seg med hestene. Hestene blir på et vis en katalysator til samtale med terapeut(ene). Med sitt vesen uten skjulte hensikter virker dette ofte ufarlig og faller naturlig for klientene. Hestene kan også oppleves som en sosial støtte i slike prosesser og mange finner trøst i dyrene. Med dette beskrevet løfter vi frem at hestene ofte blir en brobygger til relasjon da terapeuten(e) også er med ute i felt og er mer naturlig likestilt med klientene. Kongruens og transparens er helt nødvendig fra behandlernes side for å skape gode prosesser og øke graden av tillit.